Alt om teknikker for fridykking

Fridykking, eller freediving, er en disiplin som kombinerer flere teknikker for å utforske havet og flytte egne grenser. Denne artikkelen går i dybden på de tre hovedteknikkene innen fridykking: statisk apné, dynamisk apné og dypdykking, både i basseng og i åpent vann. Hver fridykkingsteknikk henvender seg til spesifikke profiler og krever særskilte forholdsregler for å utøves på en trygg måte.
Sportsfridykking omfatter: statisk apné og dynamisk apné. Begge kan praktiseres både i sjøen og i basseng.

Dynamisk apné innebærer å svømme under vann horisontalt over lengst mulig distanse. Det finnes to konkurransekategorier: med svømmeføtter (DYN) eller uten svømmeføtter (Dynamic No Fins).

Ved statisk apné må dykkeren senke seg ned i vannet og holde pusten så lenge som mulig, og målet er å holde ut så lenge man kan uten oksygen under vann.

1. Statisk apné

Hva er statisk apné?

Statisk apné er en form for fridykking hvor fridykkeren ligger helt i ro, vanligvis i horisontal posisjon, og forsøker å holde pusten lengst mulig. Denne disiplinen praktiseres ofte i basseng eller på grunt vann.

Hvem passer statisk apné for?

Dette er ideelt for nybegynnere og gjør det mulig å bli kjent med følelsene av hypoksi (oksygenmangel) og hyperkapni (opphopning av karbondioksid). Likevel bruker også erfarne fridykkere dette for å utvikle toleranse for hypoksi, forbedre avspenning og trene på mental kontroll.

Utstyr og trening for statisk apné

Utstyret for fridykking er minimalt:

• En våtdrakt for fridykking for å være komfortabel og unngå å fryse. De fleste fridykkerdrakter er laget i to deler med hette for optimal termisk beskyttelse.
• En dykkemaske eller svømmebriller og en octopus oxygen neseklype; det er opp til fridykkeren å finne den konfigurasjonen som er mest komfortabel.

Se alle dykkemasker

Treningen består i å koble seg fra tiden, med fokus på avspenning og ro.

Man skiller mellom to faser i dette dykket: easy going og struggle.
I løpet av den første fasen er man komfortabel og avslappet, derav navnet, og man føler ikke behov for å puste. Deretter følger en serie ubehagelige kontraksjoner hvor man må ha den mentale styrken til å motstå, for å utsette tidspunktet for når man må puste.

Varigheten på apné-øktene vil øke gradvis under oppsyn av en trener eller partner for å unngå besvimelse. Tanken er å forbedre toleransen for CO2-nivået som disse øktene fremkaller.

2. Dynamisk apné

Hva er dynamisk apné?

Dynamisk apné går ut på å svømme under vann over lengst mulig distanse mens man holder pusten. Det kan praktiseres i basseng (med eller uten svømmeføtter) eller i sjøen. Det er en god måte å trene både fremdrift, utholdenhet og CO2-toleranse på.

Hvem passer dynamisk apné for?

Dynamisk apné er tilgjengelig for viderekomne fridykkere som allerede har en viss erfaring. Det krever svømmeferdigheter og god koordinasjon. I konkurranser gjør utøvernes fysiske og mentale form at de kan tilbakelegge lengst mulig distanse.

Utstyr og trening for dynamisk apné

• Som ved statisk apné er bruk av våtdrakt påkrevd, men valget av drakt er avgjørende for optimal glid.
• Dykkemaske eller svømmebriller er et utmerket alternativ, fordi synet er nødvendig for vendingen. Svømmeføtter i fiber eller karbon foretrekkes i denne disiplinen, og i konkurranser er monofinne mest utbredt.

Til slutt, en octopus oxygen neseklype og et nakkevektbelte som ballast, muliggjør en perfekt horisontal svømming uten at man trenger å tenke på det.

Treningen foregår både på land og i vannet. Muskelarbeid og kondisjon fremmer kraft, uten at man nødvendigvis søker å øke muskelvolumet.

Man må veksle mellom statisk og dynamisk apné, etterfulgt av ventilasjon, alt under oppsyn av en partner.

Å forbedre svømmeteknikken er også viktig for bedre glid, samtidig som man sparer energi. Oppvarming, pust og restitusjon må være en del av treningen din. Det er også essensielt å oppnå en minimalistisk bevegelse som er tilstrekkelig for å svømme lengder i bassenget eller veksle mellom fraspark og glid.

Denne formen for fridykking praktiseres både i basseng og i sjøen under trening.
I konkurranser kalles DYN dynamisk apné med bifinner eller monofinne, og DNF er Dynamic No Fins (uten svømmeføtter).

Til slutt regnes dypdykking som dronningen av disipliner. Den fascinerer, for utover mytene beviser den at ved å kombinere fysisk form og mental styrke, kan man dykke til dybder som tidligere var utenkelige og utfordre logikken.

3. Dypdykking

Hva er dypdykking?

Dypdykking, også kjent som fridykking eller dykking med konstant vekt, går ut på å dykke til størst mulig dybde mens man holder pusten. Denne teknikken kan praktiseres med svømmeføtter, monofinne eller uten svømmeføtter.

Hvem passer dypdykking for?

Dypdykking er forbeholdt erfarne fridykkere som har god kontroll på teknikker for pusting, utligning og avspenning. Det krever utmerket fysisk og mental form. Det er også denne typen fridykking som gir muligheten til å utforske havets dyp og observere livet i havet.

Utstyr og trening for dypdykking

Siden treningen kan foregå i dypbasseng eller i naturlige omgivelser, varierer utstyret avhengig av vanntemperaturen.

• Man går fra badetøy til en todelt våtdrakt med hette, som er tilstrekkelig varm, men ikke for tykk for ikke å øke oppdriften for mye.
• Dykkemasken beregnet for dypet må ha lavt volum, men man kan også klare seg uten. Ofte foretrekker fridykkere spesifikke svømmebriller fylt med vann for å unngå sugeeffekt og for ikke å hindre synsfeltet. Sikt, med eller uten maske, må være tilstrekkelig for å gripe platen i riktig øyeblikk. Snorkel er et alternativ som enkelte fridykkere bruker for å ventilere ved overflaten.
• Neseklypen
  octopus oxygen anbefales fordi den gjør det mulig å utligne uten å bruke hendene, og dermed unngå unødvendige bevegelser.
• Man bruker en monofinne eller bifinner; begge kan brukes vertikalt (i basseng) eller på dypet (dypbasseng eller naturlige omgivelser).
• Vektbelastningen må beregnes på forhånd for å oppnå nøytral oppdrift, avhengig av dybden, og fordeles mellom nakken og vektbeltet.
• Dykkecomputeren er for denne typen fridykking et uunnværlig verktøy for å styre tid, dybde og restitusjon med lydalarmer.
• Sikkerheten er sikret av et tau festet i overflaten til en bøye eller plattform, som fridykkeren følger nedover. Fridykkeren er selv festet med en line til tauet og koblet til en motvekt som gjør det mulig å heise vedkommende opp i nødstilfeller. Langs tauet finnes visuelle markører som gjør at dykkeren kan orientere seg, og i bunnen hindrer en vektet plate at man dykker dypere. Noen ganger suppleres dette med belysning.

Se alle vektbelter

Én regel gjelder: være perfekt utdannet og informert om risikoene, samt mestre teknikker for utligning, sikkerhet og oksygenhåndtering. På store dyp er risikoen for nitrogennarkose, barotraume og besvimelse høyere. Din instruktør er ansvarlig for å planlegge og sikre dykket ditt.

Både under trening og i konkurranse må teknikken utføres perfekt for å spare på energireservene. Dykkeren puster inn, gjør en “duck dive”, utligner ørene, og begynner deretter å dykke ved å bruke svømmeføttene rolig, helt til punktet for nøytral oppdrift. Deretter dykker man i fritt fall mens man fortsetter å utligne.
Utligning gjøres på tre måter: enten med den klassiske Valsalva-manøveren, Frenzel-metoden, eller BTV (frivillig åpning av øretrompetene) eller Delonca. Sistnevnte er ikke noe alle mestrer.

Når bunnplaten er nådd, skjer oppstigningen langs tauet med tommelen opp. Dette er et kritisk øyeblikk, det mest utsatte for bevissthetstap, som krever stor konsentrasjon og innsats helt til man når punktet for positiv oppdrift, som gjør at de siste meterne kan tilbakelegges i “øko-modus”.

I løpet av de siste meterne av oppstigningen blir utøveren ledsaget av en sikkerhetsdykker for å unngå besvimelse. Vel oppe i overflaten blir man assistert og må bekrefte at man føler seg bra innen maksimalt 30 sekunder ved å gi et tegn. Deretter følger hviletiden.

Dypdykking inkluderer ulike disipliner som er:

• Konstant vekt (CWT): med svømmeføtter (CWT) eller uten (CNF = Constant weight apnea without fins), fridykkeren dykker ned og opp ved hjelp av armene og/eller svømmeføtter.
• Fri immersjon (FIM): uten svømmeføtter, fridykkeren dykker ned og opp ved å dra seg langs tauet, kun ved hjelp av armene.
• Variabel vekt (VWT): fridykkeren dykker ned ved hjelp av en vektet slede og kommer opp enten ved å bruke svømmeføtter eller ved å dra seg i tauet.
• No Limits (NL): fridykkeren når store dyp ved hjelp av en vektet slede og kommer opp ved hjelp av en oppdriftsbøye.

Fridykking samler flere teknikker under samme navn, som likevel er svært forskjellige og tilpasset ulike erfaringsnivåer og mål.

Enten du er nybegynner eller erfaren, må du først lære å mestre teknikken og være forsiktig. Gå via en skole hvor du får opplæring, bruk riktig utstyr og sørg for din sikkerhet ved å overholde nødvendige forholdsregler. Hver fridykkingsteknikk – statisk, dynamisk eller dypdykking – gir en unik mulighet til å koble seg til vannet og flytte egne grenser. Det viktigste er å gjøre det på en ansvarlig og informert måte for å sikre en berikende og trygg opplevelse.

Vil du vite mer? Se vår komplette guide dedikert til fridykking.

Del denne artikkelen

Relaterte produkter

Kategorier

FridykkingUndervannsjaktsutstyrFridykkefinnerBifinnerVåtdrakterUndervannsjaktdraktene