
Etter suksessen til filmer som “Det store blå” og de forbløffende prestasjonene til fridykkere i dokumentarer, er det mange som drømmer om å utforske undervannsverdenen uten flasker. Er det så enkelt som å bare holde pusten og begynne med fridykking? Ikke nødvendigvis. Det er tilgjengelig for alle, selv om denne naturlige refleksen krever litt trening. La oss se på hvem som kan drive med fridykking, hvilke effekter det har, hvordan man praktiserer det, med hvilket utstyr og hvilke sikkerhetsregler som gjelder før du starter.
Hvem kan drive med fridykking?
Du, jeg, nesten hvem som helst, forutsatt at man føler seg komfortabel i vannet og spesielt under vann, selv om man i utgangspunktet ikke er en fantastisk svømmer.
De som allerede har drevet med snorkling er gode kandidater, da de allerede har lært å observere uten å forstyrre og å ta seg tid til å nyte livet i vannet.
Uansett gir fridykking en annen tilnærming til vannverdenen. Du må lære å bevege deg og puste annerledes ved å bruke utstyr, i motsetning til vanlig svømming.
For eksempel er det ingen konkurranse eller stress når man dykker. Rolige bevegelser er faktisk normen.
På samme måte har pusteteknikken ingenting med svømming å gjøre; den må være dyp og rolig, mer lik pusteteknikker fra yoga.
Å dykke flere meter under vann krever ofte at man bruker en våtdrakt, da vannet blir kaldere jo dypere man kommer, samt dykkemaske og snorkel, og vektbelte for å kunne komme seg ned. Det er derimot ingen flasker; luftreserven din ligger i dine egne lunger.
Se våtdrakter
For å starte med fridykking må du kunne svømme litt, uten at det kreves avansert teknikk, og fremfor alt kunne bruke svømmeføtter, noen ganger kraftig, for å kjempe mot strømmen.
Det er viktig å være i god fysisk form, ha god helse og spise så sunt som mulig for å sikre gode fysiske og mentale forutsetninger.
Lær deg fridykking
Fridykking praktiseres i naturlige omgivelser, i havet eller i svømmebasseng, men vanligvis starter opplæringen i et basseng (ikke alle er så heldige å bo nær havet).
Vi skiller mellom tre typer fridykking:
- Statisk apné: Man holder pusten mens man ligger stille.
- Dynamisk apné: Man svømmer en distanse mens man holder pusten.
- Dybdeapné: Man dykker så dypt som mulig.
Hvilke effekter har fridykking på kroppen?
Dykkerrefleksen er felles for alle pattedyr. Hjerterytmen senkes naturlig, og blod og oksygen konsentreres i de vitale organene. Man kan være under vann uten å føle at man kveles (noe som ikke alltid er tilfelle på overflaten hvis man holder pusten i noen sekunder).
Det er nettopp derfor man kan få følelsen av å mangle luft og tro at man ikke er skapt for fridykking hvis man bare stopper ved den observasjonen.
Å bli bevisst på pusten sin over vann og beholde luft i lungene når man er under vann, er lettere hvis man lærer å slappe av og roe seg ned ved hjelp av magemuskulær pust (brystpust).
Magepust er annerledes enn brystpust, og noen synes dette er utfordrende i starten.
Man puster inn gjennom nesen, man fyller magen først, og deretter utvider brystkassen seg. Man holder pusten og puster sakte ut ved å tømme magen, og deretter brystkassen.
Pustingen må skje naturlig uten overdrivelse når teknikken først er lært.
Profesjonelle fridykkere “hypoventilerer” før de dykker; det er en pusteteknikk nær meditativ tilstand, mellom våkenhet og søvn, som senker pulsen.
Hvilket fridykkerutstyr trenger du?
Fridykking krever litt mer utstyr enn svømming, og litt mindre enn apparatdykking.
Dykkemaske og snorkel: En god dykkemaske må være komfortabel og tett. Snorkelen må være enkel og effektiv for pusting i overflaten.
Svømmeføtter: Svømmeføtter for fridykking er lengre og mer fleksible enn de for apparatdykking, noe som gir bedre fremdrift med mindre innsats.
Våtdrakt: Avhengig av vanntemperaturen kan en våtdrakt være nødvendig for å opprettholde kroppsvarmen og beskytte mot kulde.
Vektbelte: Vektbelte gjør det mulig å justere oppdriften for å gjøre nedstigning og oppstigning enklere.
Dykkecomputer: En dykkecomputer spesialisert for fridykking kan hjelpe deg med å holde oversikt over dybde, dykketid og restitusjonsfaser.
Se alle dykkecomputere for fridykking
Sikkerhet ved fridykking
Når du starter, er du ikke utsatt for de samme risikoene som dypdykkere. Du har sikkert hørt om oksygenmangel og besvimelse, men disse farene truer først og fremst de som presser grensene sine eller dykker alene.
Det du absolutt må lære å håndtere, er utligningsteknikker for å unngå skader på trommehinner eller bihuler, noe som skjer oftere enn man tror, selv hos erfarne dykkere som tar unødvendig risiko.
På den annen side kan du lide av ubegrunnet frykt eller forestillinger: frykt for fiendtlige dyr som maneter, haier eller blekkspruter, følelsen av klaustrofobi eller frykten for ikke å ha nok luft til å komme seg til overflaten.
For å unngå dette, følg noen enkle regler:
- Sørg for å mestre teknikken i basseng før du drar ut i havet;
- Tren gradvis, vær lenger nede, gå dypere, i ditt eget tempo;
- Ikke overvurder deg selv; det er viktig å kjenne dine egne grenser;
- Kontroller pusten effektivt uten å hyperventilere;
- Lær å “utligne” trykket ved å holde deg for nesen;
- Dykker alltid med en partner, dykk aldri alene;
- Lær å kommunisere med tegn under vann ved behov.
Å starte med fridykking er enkelt!

Det er ingen aldersgrense for å starte; små barn kan drive med snorkling for å bli kjent med bruk av dykkemaske og snorkel.
Men for å bli en ekte fridykker, anbefales det å ta kurs for å kunne praktisere på en trygg måte.
Det finnes flere kursmuligheter for å lære fridykking (PADI, SSI eller AIDA er anerkjente organisasjoner), hvorav noen er tilgjengelige fra 8-12 års alder, som lærer deg teknikker og grunnleggende regler.
Det finnes garantert en klubb nær deg, så undersøk mulighetene. Du vil få veiledning og råd fra entusiaster som kan svare på alle spørsmålene dine.
Du kan også holde deg informert ved å lese bloggen vår eller gjøre egne undersøkelser for å holde deg oppdatert på den nyeste utviklingen.
3 trinn med en instruktør er nødvendig:
- En første teoretisk del som dekker sikkerhetsregler, prinsipper og bruk av utstyr.
- En andre del består av dykking i beskyttet miljø, vanligvis i basseng, for å lære statisk og dynamisk apné samt håndtering av utstyr (maske, svømmeføtter, snorkel).
- Til slutt den siste delen som består av dykking i naturlig miljø, med fridykking og konstant vekt, et tilstrekkelig antall ganger.
Ved å følge disse rådene kan du starte med fridykking på en trygg måte og nyte dette utrolige undervannseventyret fullt ut. Husk alltid at sikkerhet kommer først, og at progresjon i fridykking må skje gradvis og kontrollert. Nå er det din tur!
Del denne artikkelen


